Søkjesida til Grunnmanuskriptet (1935, rettshavar: Språksamlingane ved UiB) og Norsk Ordbog (1873, Ivar Aasen)
GM | Aasen |
---|---|
klunger-tonn f. el. -torn m. (E) torn på klunger
("kloonnggertoddn", pl. "-teddne(r)" Shl), V.
sylgje-torn f. (el. rettare - torn m.) torn, pigg i
ei sylgje, Å. Nisl. sylgjuþorn.
torn (ò) m.
l. pigg, tagg, liten kvass ende (lite nytta); festenål i sylgje el. spenne (i formi "tonn"; i Hal "todn" og "tødn" f, samanblanda med tonn f., s.d.). Å, R. 2. den stive, tjukke enden av ei vidje (Tel), R. 3. klungerrunn (Ma o. fl.), Å. Gn. þorn m. (i tyd. l og 3).
torn (ò) f. flak eller botn av fjøler til å turka malt på
("todn" el. "tonn" Nhl, "todn" Har, sjl.). Å, R. Jfr. gn. þorn m.,
turkestove.
"torn" sjå tårn.
Um tilfanget: |
Sylgjetonn, f. (rettere torn, m.), Torn i et Spænde.
Torn (o’), n. Taarn, høi og smal Bygning. Mest alm. i den forvanskede Form “Taarn”; sjeldnere Torrn; i Hall. Tørn. G.N. turn, m. Sv. torn, n. Nt. Toorn; Ital. torre, af Lat. turris. Jf. Stopul.
Torn (o’), f. en Flage eller Bund af Fjele til at tørre Malt paa. Nhl. i Formen Todn el. Tonn. Paa Sdm. Tannfjøle(r), pl. S. Tarre. Jf. G.N. þorn: Tørrehuus? (Dipl. 6, 79).
Torn (o’), m.
1) Torn, Pig, skarp Spids. Lidet brugl. Oftest om en Torn el. Hestenaal i et Spænde, i Formen Tonn (i Hall. Todn og Tødn), men tildeels forblandet med Tonn, f. ↄ: Tand. G.N. þorn. 2) Torebusk, Hybentræ (= Klunger). Mandal og fl. (Tonn, Todn). I Tel. Njupetonn. Andre Steder i en afledet Form: Tyrner (Tydne).
Um tilfanget: |